sverren.net

Lokalhistorie fra Øversjødalen og Måsøy

Måneskinnsnatt

Det er svak stjernehimmel i natt. Mjølkeveien er borte, og de svake stjernene må gi tapt sjøl om det er nesten skyfritt. Normalt er det et praktfullt virvar av stjerner her til fjells i den klare og rene lufta på nærmere 800 moh.
Men i natt er månen hel og rund og skinner fabelaktig. Den overtar lyssettinga over det tynt snødekkende landskapet med gårder og hytter. Ikke et vindpust, ikke mange grader.

Fotostativet tynger på skuldra. Det er for tungt å bære sammen med annet som trengs på lange turer. I natt blir det ingen lang tur, - motivene er alle steder, tindrende klare like etter midnatt.

Først fotograferer jeg den gamle hemgarden og får med burene og eldhuset, - og der jeg bor i Øversjødalen. Oppe på Moen oppdager jeg Venus, lyssterk mellom to ungbjørker. De har mistet mesteparten av de varme høstfargene og klarer ikke å holde på henne. Hun forsvinner snart bak Elgepiggen. Hva skal Venus gjøre i Spekedalen med ulv og bjønn?

På Rørosbakken står et pent hytteanlegg. Jeg tar et bilde midt i mot månen, - og med månen. Da vet jeg at den blir til en stjerne, og husene til silhuetter. Det er noe gammelt, østerdalsk over hovedhuset.
Tenk om det hadde lys i glasrutene! Det må bli en hilsen til Kristin og Jan Ove, slik er det på Rørosbakken i natt, så fint og lyst. Dette må være like fin utsiktstomt som oppe hos Bente i Tangen. Her har en også utsikt mot Glopphøydene.

To pulserende lys forsvinner nordover, under Karlsvogna. En forståsegpåer kunne ha bestemt flytype ut av de forskjellige lyskarakterene.

Jeg rusler utover Moen og ut på egga mot Øi-gardene. I Bernøien er det lys i vinduene og traktorlyd etter midnatt. De har vel skutt elg. Og i Jakobøien er det, ja, jeg kan ikke huske så mange hus fra min ungdom…

2 kommentarer sålangt

  1. Vigdis Nordsveen oktober 26th, 2009 1:06 pm

    Hei, Sverre! Disse bildene er noe av det fineste jeg har sett! Fikk nesten hjemlengsel jeg.Husker å fint det var og “fly” ute om kvelden når vi var unger og det var måneskinn.Og det var kaldt og jeg hadde gode varme “læbber” på “føten”– det var tider det!!! Etter hvert fikk jeg “finnsko”av pappa, som han kjøpte på Rørosmart`n. Var veldig stolt da , for det var ikke så mange som hadde det.Ellers er alt bra i Løten, håper det samme hos dere der nord, hils Eva!

  2. Karin Sundberg november 22nd, 2009 5:10 pm

    Ja, det va tider det, Vigdis! Kæ sorgløst å fint det va å veksopp i Øverjødæla - berre gode minner. Å mjølkrampan va di beste “fritidsklubban”. Å vi øvde oss på pols ette “nyveia”.(he he) Månskjenet va flombelysningen når vi gikk på skøyter bortpå Sandtangtjønnen. Je huse vi va glad når di største ryssan høgde høl i isen å vatna banen da det va klarvær å kaldt. Mimrehelsing i frå n Karin.

Leave a reply

dd
ff